Fra og med dette året vil jordbrukere måtte ta avrenningsbegrensende tiltak for mønevekster på leire eller løstomter ved siden av en vannvei. Disse tiltakene er ment å forhindre overflateavrenning til nærliggende vannveier. Fra nå av gjelder forpliktelsen til å gjøre avrenningen fra åser (hevede strimler) vanskeligere og forhindre det så mye som mulig. Konsulentorganisasjonen Countus har listet opp tiltakene.
Fra og med dette året vil jordbrukerne måtte ta skyllebegrensende tiltak for ryggavlinger på leire eller løstomter ved siden av en vannvei. Dette tiltaket er innført for å forhindre at næringsstoffer og plantevernmidler renner ut i overflatevann. Dette tiltaket skal forbedre overflatevannets kvalitet.
Hvilke avlinger?
Hvilke avlinger faller under definisjonen av 'ryggdyrking'? Ifølge Countus er det klart at dette inkluderer dyrking av poteter. Denne definisjonen bør imidlertid tolkes mye bredere. I følge den offisielle forklaringen forstår LNV 'ryggdyrking' slik at det betyr alle avlinger der avlingen dyrkes i hevede jordstrimler. Dette betyr at dyrking av blomsterløk, cikorie, gulrøtter og asparges også faller inn under definisjonen av 'ryggdyrking'.
Tre alternativer
Bønder med tomter med leire eller løssjord ved siden av en vannvei kan velge mellom tre alternativer for å gjøre avrenningen vanskeligere: terskler, grøfter / skyttergraver eller en ugjødslet feltkant
1. Terskler
En bonde som velger terskler, må installere disse mellom åsene med en høyde på mellom 5 og 10 centimeter. Terskelverdiene må være like langt mellom minimum 40 centimeter og maksimalt 200 centimeter. De skal påføres under eller like etter å ha laget ryggene. Hvis avlingsskader truer, kan tiltaket løftes midlertidig. Dette er for eksempel tillatt i tilfelle vannråte som et resultat av for lang vannlagring på grunn av konstruksjon av terskler (i ekstreme værforhold). Etter det må terskelene påføres så snart som mulig. Over tid blir terskelene mindre og terskelene er ikke lenger nødvendig når avlingen er lukket.
2. Grøfter / spor
I stedet for terskler mellom ryggene, kan produsenten også konstruere grøfter eller grøfter. Hensikten med disse dreneringsgrøftene eller infiltrasjonsgravene er at de samler vannet fra tomten i ikke-ekstreme værforhold. Disse grøftene / grøftene må ikke renne ut i et vassdrag. Skyttergravene skal være 30 til 50 centimeter brede og 30 til 40 centimeter dype. De skal brukes parallelt eller vinkelrett på vassdraget. Infiltrasjonsgraver er 10 til 15 centimeter brede, 70 til 90 centimeter dype og bør konstrueres parallelt med vassdraget eller som en ringgrave rundt tomten, ifølge Countus. Om nødvendig kan grøfter eller grøfter føres til vassdraget via et overløpsrør - som bare renner over under ekstrem nedbør.
3. Ubehandlet og ugjødslet feltkant
Det tredje alternativet innebærer etablering av en ubetalt og ugjødslet feltkant. Denne må installeres parallelt med vassdraget med en minimum bredde på 3 meter. Tilnærmingen er at denne stripen blir gjengrodd i vekstsesongen. Dette reduserer avrenning og stripen samler også jordpartikler. Denne ubetalte sonen kan ikke brukes til dyrking av dyrking, men er for eksempel gjengrodd av urteaktige gressletter, blomsterstrimler og / eller bankerplanter. Dette bidrar også til biologisk mangfold. Ifølge Countus er det foreløpig ikke helt klart om produsenten kan telle feltkanten som en feltkant for implementeringen av EA-greeningen for CAP. Det er heller ikke klart om feltkanten kan brukes som sti.
Høyere avkastning
Potetavlere i Sør-Limburg har allerede fått litt erfaring med terskler mellom potetryggene og ruingen av åsene. Dette med forebygging av erosjon og mer infiltrasjon av regnvannet i åsene. De første resultatene viser høyere utbytter på noen få tonn per hektar på tomter med grove rygger og terskler.
Relaterte artikler