#IrrigationInsights #Vannforvaltning #Jordkarakteristikker #Avlingshelse #Bærekraftig landbruk #Effektiv vanning #Vannbevaring #Landbruksrådgivere #Avlinger #Miljøbærekraft
Effektiv vanning er avgjørende for vellykket avlingsvekst, men for å oppnå det krever en dyp forståelse av paddockens jordegenskaper. Ulike typer jord i en paddock holder forskjellige mengder vann tilgjengelig for planter, noe som resulterer i ulike vanningsbehov. Denne artikkelen gjennomgår konseptet Available Water for Plants (PAWC) og Available Water for Plants, og forklarer hvordan vannretensjon og vannforsyning påvirker avlingsveksten. Ved å fange opp forskjeller i vannkapasitet som er tilgjengelig for paddockplanter, kan bønder ta informerte beslutninger om vanningsstrategier, noe som til slutt fører til høyere avlinger.
Anleggets tilgjengelige vannkapasitet (PAWC) og verdien:
Artikkelen introduserer konseptet PAWC, som er forskjellen mellom jordas feltkapasitet og det permanente visnepunktet. Feltkapasiteten representerer den maksimale vannmengden jorda kan romme etter drenering, og det permanente visnepunktet angir fuktighetsnivået der plantene ikke lenger kan trekke vann fra jorda. PAWC er kritisk da det bestemmer mengden vann som er tilgjengelig for planter i rotsonen.
Faktorer som påvirker tilgjengeligheten av vann for planter:
Det er ulike faktorer som påvirker mengden vann som er tilgjengelig for planter i jorda. Disse inkluderer jordtekstur (forhold mellom sand, silt og leire), innhold av organisk materiale, jordstruktur og planterotdybde. Å forstå disse faktorene hjelper bøndene med å vurdere vannholdingskapasiteten til jordene deres.
Kontrasterende jordtyper og deres vannholdende kapasitet:
Artikkelen fremhever forskjellene i PAW mellom vanlig brukte jordtyper for dyrking av poteter i Sør-Australia, Tasmania og Queensland. Eksemplene viser hvordan leireinnhold i jorda påvirker PAW, med sandjord med mindre lagringskapasitet sammenlignet med leirholdige og leirerike vertosoler. Slike forskjeller påvirker mengden og hyppigheten av vanning som kreves.
Vanningsstrategier avhengig av jordtype:
Artikkelen fremhever viktigheten av å tilpasse vanningsstrategier avhengig av jordtype. Sandjord kan trenge mindre, men hyppigere vanning, mens leirerik jord tåler mer og sjeldnere vanning. Ved å tilpasse vanningsmetoder til jordegenskaper, kan bønder optimalisere vannbruk og avlingshelse.
Artikkelen foreslår å involvere profesjonelle konsulenter for å utføre jordforskning og identifisere endringer i vannholdingsevnen til jorda i paddocken. Disse studiene bidrar til å utvikle sonespesifikke vannforvaltningsstrategier, spesielt i landskap med sanddyner og sumper.
Figur 3-2b: Diagram over forholdet mellom tilgjengelighet for forskjellige klasser av jordtekstur. | Figur 3-2c: Sammenligning av plante tilgjengelig vann holdt i ett meter jord, i millimeter vanning per meter jord, etter jordstruktur og struktur. Kilde Anderson et al., 2007 |
En velinformert tilnærming til vanning basert på jordegenskaper kan gi en rekke betydelige fordeler for bønder og miljøet:
Økt utbytte: Ved å tilpasse vanningsmetoder til jordens vannholdende kapasitet, får avlingene optimale mengder vann, noe som resulterer i forbedret vekst og høyere utbytte.
Vannbevaring: Å forstå jordegenskaper gjør at bønder kan bruke vann mer effektivt, minimere svinn og bevare denne verdifulle ressursen.
Kostnadsreduksjon: Implementering av målrettede vanningsstrategier reduserer vannforbruket, noe som resulterer i besparelser for bøndene i form av vannregninger og energiforbruk.
Tabell 3-4: Eksempler på feltkapasitet (FC), permanent visnepunkt^ (PWP) og plantetilgjengelig vann (PAW) for tre
kontrasterende jordtyper som vanligvis brukes til potetproduksjon i Sør-Australia, Tasmania og Queensland*. Data gjenspeiler
mengde vann (mm) holdt i hvert lags dybde til 60 cm, som regnes som den maksimale rotdybden for poteter.
Lagdybde (cm) | Leirholdig sand over sand Grille1, SA | Rød Ferrosol Moriarty2, Tas | Svart Vertosol Gatton3, Qld | ||||||
FC | PWP | LABB | FC | PWP | LABB | FC | PWP | LABB | |
0-15 | 12.6 | 2.0 | 10.6 | 54.0 | 31.5 | 22.5 | 61.5 | 39.0 | 22.5 |
15-30 | 10.4 | 2.6 | 7.8 | 56.2 | 36.0 | 20.2 | 64.5 | 39.0 | 25.5 |
30-60 | 22.2 | 11.4 | 10.8 | 115.5 | 96.0 | 19.5 | 138.0 | 78.0 | 60.0 |
Totalt (0–60 cm) | 45.2 | 16.0 | 29.2 | 225.7 | 163.5 | 62.2 | 264.0 | 156.0 | 108.0 |
* Data tilgang fra APSoil-databasen via Google Earth.
1 APSoil Lameroo No 255
2 APSoil Moriarty No 778
3 APSoil lover nr. 037
Vannunderskudd i SA Mallee:
Fra oktober 2020 til januar 2021 opplevde SA Mallee-regionen lav sommernedbør, noe som førte til et betydelig vannunderskudd på mer enn 600 mm som krevde vanning for å dekke avlingsvannbehovet. Vannunderskuddet er spesielt avgjørende i veksttrinn 3 og 4, hvor gjennomsnittlig daglig vannbehov er 8.9 mm.
Utfordring med sandjord:
SA Mallees dype sandholdige jorder utgjør en ekstra utfordring ettersom de bare kan beholde 30 mm plantetilgjengelig vann (PAW) (tabell 3-4). Gitt denne begrensede vannholdende kapasiteten, ville jorda tørke ut og nå det permanente visnepunktet innen 3 til 4 dager, noe som forverrer vannmangelens innvirkning på avlingene.
Kontrastforhold i Gatton:
I kontrast mottok den dominerende produksjonssonen for sommernedbør i Gatton 220 mm regn i samme vekstperiode, noe som reduserte vannunderskuddet til 450 mm. I tillegg med en gjennomsnittlig ETC (Crop Evapotranspiration) på 8.5 mm per dag under vekststadier 3 og 4, en Vertosol jordtype i Gatton kan beholde tilstrekkelig PAW til å vare mer enn 10 dager (tabell 3-4).
Viktigheten av ETo og KC:
Disse hypotetiske beregningene demonstrerer den kritiske rollen til å forstå referanseevapotranspirasjon (ETo) og avlingskoeffisient (KC) i spesifikke miljøer. ETo reflekterer de klimatiske forholdene som påvirker vanntap fra godt vannet gress, mens KC representerer avlingens vannbehov i forhold til referansegresset. Nøyaktig kunnskap om disse faktorene gjør det mulig for bønder og dyrkere å beregne og forutsi det totale vannbehovet for avlingen nøyaktig.
Beskytt miljøet: Effektiv vanningspraksis fremmer miljømessig bærekraft ved å redusere avrenning og minimere risikoen for jorderosjon og utlekking av næringsstoffer.
Økt motstandskraft: Utvikling av sonespesifikke vannforvaltningsstrategier sikrer at avlinger tåler vannstress og andre miljøproblemer, noe som øker gårdens generelle motstandskraft.
kilde: australske potetdyrkere