Feltproff Leo Rösel har noen tips til hvordan en bonde kan spare diesel med små triks. Han har sin egen mening om emnet terminkontrakter.
Hei kjære hoffhelter,
Jeg er sikker på at du har følt deg som meg de siste ukene. I vantro ser du pristavle på bensinstasjonen , prisen vet kun én retning, bratt oppover. Alle som trodde to euro ville være slutten på det, ble raskt lært noe annet. Men hvordan skal du forholde deg til situasjonen? Det er tross alt ikke mye som kan gjøres i landbruket uten diesel. I den følgende bloggen har jeg satt sammen noen erfaringer om hvordan jeg har prøvd å spare dyrt drivstoff tidligere, tips fra utøvere for å si det sånn.
Mange små justeringsskruer er med på å spare diesel
Hvor kan jeg spare diesel på maskinene ? Når jeg tenker på det, er det første jeg tenker på, kjøreatferd, det lærte du på kjøreskolen. Men det er også mye som kan optimaliseres når det gjelder vedlikehold.
Dette er hvor mye diesel du kan spare med vedlikehold:
- Rengjør radiator og luftfilter: opptil 5 %
- Motorjustering og vedlikehold (f.eks. olje med lav viskositet): opptil 5 %
- Dekk: valg, tilstand og fremfor alt justert lufttrykk: opptil 10 %
Kanskje du bare sjekker tilstanden til maskinene oftere i disse tider.
Spar drivstoff på feltet
Når du jobber i felten, dukker det opp et par ting som har en positiv effekt på dieseltanken. Ved jordbearbeiding, ikke arbeid dypere enn høyst nødvendig, hver centimeter koster mer kraft! Rengjør koblingskjøring og unngå unødvendige kryssinger, kombiner arbeidstrinn og vær oppmerksom på det innstilte lufttrykket! Dette er ikke bare bra for jorda.
Men det er her vi har vårt største problem. På grunn av omleggingen til økologisk landbruk må vi drive mer jordarbeiding, og mekanisk stell med luker og hever vil også føre til mer dieselforbruk per hektar. Selv om energibalansen blir bedre på grunn av mangel på mineralgjødsel.
God organisering er alt
Selv om det fortsatt er en lang vei å gå før innhøstingen, kan tid og diesel spares gjennom organisering. En orientering før innhøstingsdagen kan unngå den ene eller andre tomturen. Vi har laget et feltkart med faste ruter i årevis. Så alle kjenner seg rundt, ingen åker glemmes og man slipper stress med møtende trafikk og beboere etc. For oss har dette medført 10 % raskere høsting ved gresshakking. Og alle kan selv beregne hvor mye diesel en slaktekjede trenger i timen.
Med utleiemaskiner prøver vi å unngå unødvendige turer for å hente eller levere ved å avtale hvem som skal få maskinen neste eller hvor du kan få den.
Greia med den foreløpige kontrakten
"Hvis vi bare hadde sikret oss en undergruppe av diesel i desember." Hvor ofte jeg har hørt denne setningen. Men hvem kan se inn i fremtiden? Så langt har vi aldri hatt dårlig tid med dagsprisene for landbruksdiesel i løpet av året og gjør ingen kontrakter her. Som andre steder har vår dieselleverandør ikke hatt noen leveringsflaskehalser og fortsetter å betjene oss som faste kunder pålitelig, noe som også var tilfellet med Ad Blue-flaskehalsen i høst.
I fremtiden vil jeg imidlertid gjerne gjøre mer markedsobservasjon her og sikre meg et undersett, da har du kanskje ikke den billigste prisen, men du har et utregnbart antall på pulten.
Hva skjer nå?
Målene mine er selvfølgelig bare en dråpe i bøtta. Men jeg håper at de vil ha en positiv effekt på volumet av diesel, for vi har ikke prisen i hendene. Jeg vet ikke om det blir noen prisavslag i fremtiden, men slike særregler fører som regel bare til harme og merarbeid uten reell effekt.
Hver dårlig ting har en god side: Jeg håper at diesel pris diskusjon vil også fremme utviklingen av alternative drivverk og at vi snart kan trenge mindre diesel eller ingen diesel i det hele tatt. Men jeg tror også at prisspiralen vil fortsette og vi må leve med disse kostnadene. La oss håpe at vår inntektsside vil følge denne veien. Men det er nok som dieselkontrakten, du er alltid smartere etterpå. Så du skjønner, hesten trenger ikke lenger pløye med oss, kun dieselhesten 😉
Det forblir spennende! Ser deg snart!